Coaching endret banen min. AI kan endre spillet for alle
Jeg husker fortsatt en av mine tidligste lederroller.
Jeg jobbet hardt, fikk gode tilbakemeldinger, fikk respekt. Men jeg klarte ikke å riste av meg følelsen av at jeg gikk på stram line - prøvde å være sterk, men ikke for selvsikker, samarbeidende, men ikke myk, kompetent, men ikke skremmende.
Grensen mellom «leder» og «for mye» føltes syltynn.
Så endret noe seg.
Jeg ble tilbudt coaching, ekte, personlig støtte. Ikke en prestasjonsvurdering. Ikke råd fra en velmenende mentor som knapt kjente konteksten min. Faktisk coaching. Støtte som ikke handlet om å "fikse" meg, men om å hjelpe meg å se lederen jeg allerede var og hvem jeg kunne bli.
Den opplevelsen forandret alt.
Det ga meg språk for hva jeg følte. Det ga meg klarhet i hva som betydde noe. Men mest av alt ga det meg tillatelse - å lede med min egen stemme.
Siden den gang har jeg båret det øyeblikket med meg. Ikke bare som en fordel jeg fikk, men som et ansvar jeg bærer. For å sikre at flere kvinner, flere ledere, flere mennesker får den typen tilgang, tidligere og oftere.
For her er det jeg vet nå:
Coaching isn’t a luxury. It’s a lever.
And when equitably distributed, it can shift not just careers, but cultures, companies, and entire industries.
Det var ånden bak en rundebordskonferanse jeg nylig ble med i med en gruppe kvinnelige ledere, operatører, trenere og ledere som stilte dristige spørsmål om fremtiden for lederskap, vekst og rettferdighet. Det vi avdekket sammen føltes både presserende og håpefullt.
Hva vi snakket om: De virkelige barrierene for vekst
1. Systemiske barrierer er fortsatt reelle, og stort sett usynlige til du treffer dem.
Mange organisasjoner hindrer utilsiktet utvikling. Coaching er forbeholdt ledere, eller for de som er merket som "høyt potensial" av folk som kanskje ikke ser potensial i ukonvensjonell emballasje. Den typen ytelses-først-utviklingsmodell resirkulerer fordeler blant de allerede fordelaktige.
Dette opprettholder en sløyfe: De som allerede blir sett på som ledere får mer investeringer. De på utsiden fortsetter å vente på at noen skal "legge merke til" dem.
Vi trenger et tankesettskifte:
Fra "hvem har fortjent coaching?", til "hvem trenger støtte for å trives?"
2. Personlig støtte skaper eksponentiell innvirkning.
For kvinner, spesielt de som er tidlig i karrieren eller går inn i nye ledernivåer, er coaching mer enn en karriereakselerator. Det er en identitetsforsterker.
Personlig støtte hjelper til med å omskrive interne fortellinger formet av systemisk skjevhet, perfeksjonisme, bedragersyndrom og utdaterte lederarketyper. Det utstyrer kvinner med språk, rammer og tilbakemeldingsmodeller som ikke alltid overføres organisk. Det samme kan sies om alle underrepresenterte talenter også.
Det bygger ikke bare ferdigheter – det bygger tilstedeværelse, selvtillit og klarhet.
Håndgripelig tips: Kombiner coaching med strategisk eksponering. Kombinasjonen av dyp refleksjon + synlige prosjekter akseler lederberedskapen mer enn hver for seg.
3. Mangfoldige lederteam tenker annerledes. Og det forandrer alt.
Dataene er klare: Mangfoldige team leverer sterkere forretningsresultater. Men dette handler ikke bare om tall. Det handler om hvordan beslutninger blir tatt.
Flere kvinner (og underrepresentert talent) i ledelse betyr bredere interessenttenkning. Mer inkluderende produktdesign. Kulturer der empati og ytelse ikke er i strid med hverandre.
Og når kvinner ser kvinner ved bordet, omkobler det hva de tror er mulig. Representasjon er ikke optikk. Det er en multiplikator.
Håndgripelig tips: Spor mangfold ikke bare etter rolle, men etter innflytelse. Hvem som er i rommet er én ting. Hvem som former agendaen er en annen.
4. Å bryte gjennom er ikke nok - å trives krever struktur.
Det er ikke nok å ansette eller forfremme flere kvinner. Hvis vi ikke redesigner systemene rundt dem, vil vi fortsette å se kvinner gå ut akkurat når de treffer skrittet.
Å trives på toppen krever:
Håndgripelig tips: Gå utover etterfølgerplanlegging. Start «fortsett å planlegge». Spør dine kvinnelige toppledere hva de trenger for å trives – ikke bare hva som er det neste.
5. Egenkapital krever investering - ikke intensjon alene.
Altfor mange selskaper behandler coaching som en fordel. En fordel for noen få. En linjepost som er den første som forsvinner når budsjettene strammes inn.
Men utvikling er infrastruktur.
Vi investerer i systemer, produkter og verktøy, ikke fordi de er perfekte, men fordi de er grunnleggende for langsiktig suksess. Coaching fortjener samme behandling.
Håndgripelig tips: Budsjetter for vekst som du budsjetterer for skala. Utvikling er ikke en «fin å ha». Det er slik du fremtidssikrer virksomheten din.
Og så snakket vi om AI ...
Det var her samtalen ble virkelig interessant.
For hva om det største spranget fremover innen coaching og utvikling ikke kommer fra flere mennesker, men fra maskiner som Kjenn oss godt nok til å hjelpe oss å vokse?
AI endrer allerede hvordan vi jobber, kommuniserer og tar beslutninger.
Men det er i ferd med å endre hvordan vi utvikler oss – radikalt.
Med riktig design kan AI fungere som en Utviklingspartner i sanntid, en som vet hvordan du leder, hvordan du kommuniserer, hvordan du reagerer under press og hva du prøver å oppnå.
Tenk på hva AI har tilgang til:
Tenk deg nå disse dataene, etisk hentet og privat beskyttet, som driver en personlig vekstmotor som dytter deg til å forbedre deg med null ego og total nøyaktighet.
AI kan si:
Ingen planlegging.
Ingen portvakt.
Ingen venting på Q4-anmeldelser.
Bare konsekvent, tilpasningsdyktig, dypt personlig støtte - på forespørsel.
Men la oss være tydelige: Dette er ikke uten risiko
AI er ikke nøytral som standard. Det gjenspeiler dataene vi gir dem, og skjevhetene vi har bakt inn i systemer i flere tiår.
Hvis vi ikke er forsiktige, kan coaching av AI bli:
Vi må designe AI-systemer for coaching som er:
Målet er ikke å erstatte trenere.
Det er å forlenge rekkevidden til coaching. Å gjøre det tilgjengelig, rettferdig og skalerbart på måter vi aldri har forestilt oss.
Se for deg en verden der hver ansatt, uavhengig av tittel eller ansettelse, har:
Det er det som er mulig.
Men bare hvis vi bygger den med hensikt.
Dette er ikke science fiction. Det skjer allerede.
Innovative selskaper eksperimenterer allerede med:
Dette er fremtiden for utvikling: sanntid, datadrevet, inkluderende design.
Det erstatter ikke kraften i menneskelig forbindelse.
Men det låser opp tilgang, og det er trinnet vi har ventet på.
For altfor lenge har coaching vært en hviskenettverksfordel. Du måtte kjenne den rette personen. Vær på riktig liste. Ha riktig nivå.
AI kan hjelpe oss med å endelig bryte den syklusen.
Så... Hva gjør vi nå?
Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det føltes å sitte overfor en trener som trodde på meg før jeg trodde fullt ut på meg selv.
Å bli sett, hørt og utfordret.
For å høre ordene: «Du er allerede lederen. La oss hjelpe verden til å se det også.»
Tenk deg om det øyeblikket ikke var sjeldent, men rutine. Hvis AI kan skalere coaching med omsorg, etikk og empati ... Kan det være det kraftigste utviklingsverktøyet vi noen gang har hatt?
AI can enhance, but never replace, the transformation that happens through deep human insight. The real gamechanger for me? Using AI to scale purpose-driven leadership – not automate it. Great, how you challenge the status quo here, Elaine Page!
Another wow from me. So powerful I loved in particular We need a mindset change From “who’s earned coaching?”, to “who needs support to thrive?” So powerful thank you Elaine Page 💥 🥁
Pat McParland said it best: WOW 🤓💛 there’s so much noise around the intersection of AI + coaching, but your post sings with a crisp, clear tone — and I want to sing along (and harmonize if I can swing it)! Thanks for sharing these thoughts and reflections Elaine.
Just a WOW. You are incredible Elaine Page. Amazing post. Thank you!